Snøkaos på Østlandet

Endelig kom snøen til Ås! Nå får vi bare håpe den blir liggende lenger enn til imorgen, da!

Vi dro ut på tur idag, og det var veldig fint, veldig vått, veldig snøete og veldig dårlig kjøreforhold. På tur hjem lurte vi på: "Hva er det egentlig med oss og å dra ut på tur i dårlig vær?" Kommentaren vi var samstemte om, var: "Vedder på at en av hovedoverskriftene på nyhetene i kveld er "Snøkaos på Østlandet". Joda, det stemte det. Det er tredje gang vi har vært på kjøretur (på Øst- eller Sørlandet) i et vær som på nyhetene varsles som "snøkaos"! Men vi kom oss trygt hjem denne gangen også, grunnet den erfarne sjåføren.

Det skal sies at fruen i huset måtte være vektlodd på panseret, dirigent av rygging opp en bakke vi slet veldig med å komme opp, og håndlanger av sjokolade og stripkjeks - så sjåføren kunne konsentrere seg om den ubrøyta vegen. Det skal også sies at hun insistrerte på at neste års investering blir nye vinterdekk. Ikke for å fornærme den eminente sjåføren, men med tanke på både egen, hans og andres sikkerhet. Det skal vel helst ikke sies at vi var 50 cm fra å krasje med en buss som sjåføren måtte suse forbi for å komme opp en bakke. (Sjåføren mener at fruen overdriver, men fruen sier at hun satt nærmest bussen).

Etter hjemkomsten, ble de tradisjonelle rollene i huset byttet om: kona ble igjen ute for å måke gårdsplassen, mens mannen, (tidligere omtalt som sjåføren), gikk inn og laget en utsøkt middag. Hamburger, med diverse sunt og usunt tilbehør.

(Fruen er fullt klar over at dette ikke ser ut som noen jobb å skryte av. Men det er ikke bare den lille stripa foran trappa som er brøytet, men det som kan skimtes bak mot det andre huset også. Hun er også fullt klar over at kveldens snøvær har minsket sporene etter den praktfulle brøytinga.) (Slutt å flir, Jan-Eivind!)

Som kona skrev i forrige innlegg, har brøytemannskapet i Ås og omegn hatt lite og gjort i det siste. Skulle tro den trenden har snudd i kveld.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

(Salme 23)

Rare ting og schnåle greier

På Ås er det litt lite snø for tiden, men det ser ut til at brøytemannskapet ikke har merket dette. En skikkelig "jord-skavvel", på VÅR plen! Men noe må vel brøytemannskapet gjøre her også, det er jo tross alt januar!

Hvis brøytemannskapet er tomme for arbeid, kan de jo evenuelt drenere innkjørselen vår. Her er det så og si alltid en dam, og hele partiet fram mot huset er klissete og vått. Det er visst fordi huset vi bor i ligger på ei myr.

Og nå skal de straks til å fikse kloakken, noe de har drevet med i hele høst i området vi bor i. Så da blir vi kanskje endelig kvitt fislukta på badet!

I naboblokka vår har de visst laget sine egne trafikkregler. Kjører du over 30, legger du mest sannsynlig ikke merke til skriften engang!

Her er det visst ikke lov å kjøre inn heller nei! Lurer på hvor de har fått tak i det utslitte skiltet, som er spikret på en helt vanlig "utgards-stælpe"???

Nytt år, nye muligheter

Vi er tilbake på Ås, etter en lang, god og velfortjent (!) juleferie. Vi feiret julaften hver for oss, selv om det egenlig ikke var planen. Men det gikk jo veldig bra, selv om vi selvfølgelig savnet hverandre litt. Gleden var dermed på begges side da Jan-Eivind entret Svendsgarden tredje juledag, og vi visste at det ville bli lenge til vi skulle være sååå lenge borte fra hverandre igjen! Jula var fin, med tradisjonelle julebesøk, juletrefest, familieselskap, nyttårsfeiring, you name it...

Nytt for året var at vi kjørte på pressening ned bakkene - med stor grad av hell! Noen blåmerker og skrubbsår, og kanskje noen færre hjerneceller - men alt i alt var det veldig gøy (ok, da, litt skummelt også)...! Det var selvfølgelig ekstra stas da Rolf, Martes kjæreste, var med. En fordel å være litt leken når man kommer inn i vår familie, og det var han så absolutt!

2-4. januar stakk Siri av til Bløtslette, for det årlige "nyttårstreffet" med Hanna, Marie og Elise. Jan-Eivind var da hjemme med Tomas og Janne, og joda, de hadde visst klart seg overmåte bra! Det gjorde jentene også, skravla gikk, maten gled ned, temperaturen i stua steg etter hvert som vedsekkene tømtes - og det kom da også fram noen hemmeligheter... Marie hadde tydelig noe hun egentlig ikke ville si, men DET går ikke når vi kjenner hverandre såpass godt! Etter hvert kom det da fram at hun og Nils Ingar skulle gifte seg - og det var heller ikke så veldig lenge til. Neida, det var ikke lenge i det hele tatt - for de giftet seg nemlig igår (mandag 12.1.)! GRATULERER til dere to, luringer!

Vi har nå pratet litt om at dette er vårt første hele år sammen som ektepar, og synes det er en fin tanke. Hva året vil bringe, får vi vel se etter hvert. Men vi får fortsette som vi alltid har gjort: å ta en dag av gangen, og gjøre det beste ut av den!

Vi ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!