Vinterens happening :)

Åh, for ei helg! 12 stk gode venner samlet i ett hus, for å spise, le, slappe av, gå på ski, spise litt mer, sove, bli enda bedre kjent - rett og slett nyte livet og hverandre! Og det klarte vi :)
Synes dette bildet illustrerer helga godt: noen broderer, noen halvsover og småprater, noen ler av andre som er litt gale, noen spiser, noen prøver å se på OL... Alt i ett og samme rom.

Lørdag var den store skidagen, som egentlig skulle gå til Sælehuset ved Ramssjøen. Men det blåste og var rundt -12 grader, så turen gikk i stedet OPP til Herremsætra, og NED igjen. Men før vi kjørte ned, fikk vi varmet opp sætra fra -7 grader til over +30 - deilig! Pga vinden var det litt vanskelig å parkere (fokk i kantene), men den litt beskjedne Rolf (i speilet), og den sterke Knut, ordnet opp :)

Jentene i baksetet er klare for fellesstarten: Marianne, Oddveig, Marte, Åslaug og HeidiÅslaug er godt i gang, søstrene Kvam fester skiene, mens Marte F er litt mer skeptisk...!

Heidi og Øyvind kom seg vel fram til sætra, og de kom seg også vel ned igjen! Godt jobba, særlig av deg, Heidi :)Gutta (her representert ved Knut og Jan-Eivind) holdt fyr i begge omnene, og det ble etter hvert en herlig temperatur! Pølsene ble grillet inne i omnen, siden det var for surt til å tenne bål ute. Åslaug, Jan-Eivind og Marte :)Marit og Siri :)Øyvind, Oddveig, Marianne og Marte skriver i hytteboka. Spørs om de som kommer etter oss skjønner hvor alle disse folka er fra i landet???!!!Marit, Marte, Heidi, Marte og Åslaug - tydeligvis FØR varmen hadde ankommet Herremsætra.Marte, Rolf og Marte :)

Marianne, Marte, Rolf, Marte (Rolf liker seg tydeligvis mellom Marte'ene!), Åslaug, husfar, Oddveig, Øyvind, husmor, Marit og Knut. Heidi tar bildet.

Takk for ei fantastisk helg, alle sammen!!! Vi er så glade for at dere kom hit, og vi kommer nok til å leve lenge på dette :)

Når Jan-Eivind ikke er hjemme

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor ensomt det er å komme hjem til tomt hus.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor kjedelig det er å spise alene.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor vanskelig det er å finne på noe etter jobb.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor kaldt og ensomt det er å legge seg alene i senga.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor vanskelig det er å holde det rent og ryddig i huset.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor heldig jeg er som har funnet en så fantastisk mann å dele livet med.

Nå er Jan-Eivind hjemme igjen. Og akkurat nå ligger han på sofaen og tar en blund. Men det gjør ingenting. Han ER her og jeg SER han.

Akkurat nå er det nok.