Snøkaos på Østlandet

Endelig kom snøen til Ås! Nå får vi bare håpe den blir liggende lenger enn til imorgen, da!

Vi dro ut på tur idag, og det var veldig fint, veldig vått, veldig snøete og veldig dårlig kjøreforhold. På tur hjem lurte vi på: "Hva er det egentlig med oss og å dra ut på tur i dårlig vær?" Kommentaren vi var samstemte om, var: "Vedder på at en av hovedoverskriftene på nyhetene i kveld er "Snøkaos på Østlandet". Joda, det stemte det. Det er tredje gang vi har vært på kjøretur (på Øst- eller Sørlandet) i et vær som på nyhetene varsles som "snøkaos"! Men vi kom oss trygt hjem denne gangen også, grunnet den erfarne sjåføren.

Det skal sies at fruen i huset måtte være vektlodd på panseret, dirigent av rygging opp en bakke vi slet veldig med å komme opp, og håndlanger av sjokolade og stripkjeks - så sjåføren kunne konsentrere seg om den ubrøyta vegen. Det skal også sies at hun insistrerte på at neste års investering blir nye vinterdekk. Ikke for å fornærme den eminente sjåføren, men med tanke på både egen, hans og andres sikkerhet. Det skal vel helst ikke sies at vi var 50 cm fra å krasje med en buss som sjåføren måtte suse forbi for å komme opp en bakke. (Sjåføren mener at fruen overdriver, men fruen sier at hun satt nærmest bussen).

Etter hjemkomsten, ble de tradisjonelle rollene i huset byttet om: kona ble igjen ute for å måke gårdsplassen, mens mannen, (tidligere omtalt som sjåføren), gikk inn og laget en utsøkt middag. Hamburger, med diverse sunt og usunt tilbehør.

(Fruen er fullt klar over at dette ikke ser ut som noen jobb å skryte av. Men det er ikke bare den lille stripa foran trappa som er brøytet, men det som kan skimtes bak mot det andre huset også. Hun er også fullt klar over at kveldens snøvær har minsket sporene etter den praktfulle brøytinga.) (Slutt å flir, Jan-Eivind!)

Som kona skrev i forrige innlegg, har brøytemannskapet i Ås og omegn hatt lite og gjort i det siste. Skulle tro den trenden har snudd i kveld.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

(Salme 23)

Rare ting og schnåle greier

På Ås er det litt lite snø for tiden, men det ser ut til at brøytemannskapet ikke har merket dette. En skikkelig "jord-skavvel", på VÅR plen! Men noe må vel brøytemannskapet gjøre her også, det er jo tross alt januar!

Hvis brøytemannskapet er tomme for arbeid, kan de jo evenuelt drenere innkjørselen vår. Her er det så og si alltid en dam, og hele partiet fram mot huset er klissete og vått. Det er visst fordi huset vi bor i ligger på ei myr.

Og nå skal de straks til å fikse kloakken, noe de har drevet med i hele høst i området vi bor i. Så da blir vi kanskje endelig kvitt fislukta på badet!

I naboblokka vår har de visst laget sine egne trafikkregler. Kjører du over 30, legger du mest sannsynlig ikke merke til skriften engang!

Her er det visst ikke lov å kjøre inn heller nei! Lurer på hvor de har fått tak i det utslitte skiltet, som er spikret på en helt vanlig "utgards-stælpe"???

Nytt år, nye muligheter

Vi er tilbake på Ås, etter en lang, god og velfortjent (!) juleferie. Vi feiret julaften hver for oss, selv om det egenlig ikke var planen. Men det gikk jo veldig bra, selv om vi selvfølgelig savnet hverandre litt. Gleden var dermed på begges side da Jan-Eivind entret Svendsgarden tredje juledag, og vi visste at det ville bli lenge til vi skulle være sååå lenge borte fra hverandre igjen! Jula var fin, med tradisjonelle julebesøk, juletrefest, familieselskap, nyttårsfeiring, you name it...

Nytt for året var at vi kjørte på pressening ned bakkene - med stor grad av hell! Noen blåmerker og skrubbsår, og kanskje noen færre hjerneceller - men alt i alt var det veldig gøy (ok, da, litt skummelt også)...! Det var selvfølgelig ekstra stas da Rolf, Martes kjæreste, var med. En fordel å være litt leken når man kommer inn i vår familie, og det var han så absolutt!

2-4. januar stakk Siri av til Bløtslette, for det årlige "nyttårstreffet" med Hanna, Marie og Elise. Jan-Eivind var da hjemme med Tomas og Janne, og joda, de hadde visst klart seg overmåte bra! Det gjorde jentene også, skravla gikk, maten gled ned, temperaturen i stua steg etter hvert som vedsekkene tømtes - og det kom da også fram noen hemmeligheter... Marie hadde tydelig noe hun egentlig ikke ville si, men DET går ikke når vi kjenner hverandre såpass godt! Etter hvert kom det da fram at hun og Nils Ingar skulle gifte seg - og det var heller ikke så veldig lenge til. Neida, det var ikke lenge i det hele tatt - for de giftet seg nemlig igår (mandag 12.1.)! GRATULERER til dere to, luringer!

Vi har nå pratet litt om at dette er vårt første hele år sammen som ektepar, og synes det er en fin tanke. Hva året vil bringe, får vi vel se etter hvert. Men vi får fortsette som vi alltid har gjort: å ta en dag av gangen, og gjøre det beste ut av den!

Vi ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!

Julestemning

Etter mye jobbing med studiene, er det nå blitt et lite opprom før eksamen. I heimen har vi pyntet til jul, og her kommer et par tips til hvordan å få julestemning i den litt stressende førjulstia:

- Kjøp inn mandariner, nøtter, og annet julegodt og sett det fram på bordet.
- Heng opp en julestjerne, en syvarmet lysestake og finn fram alle de lilla dukene du har.
- Lag en julekalender, gjerne sjokoladekalender, men åpne bare en luke om dagen.
- Fyr opp i peisen, eller tenn et stearinlys alt etter fasilitetene.
- Sett på en jule-cd, gå på julekonsert, eller nynn på en julesang.
- Ta med deg kamera ut, og ta bilder av snø.

Sånn så det ut i Lyngveien i dag

Siden det er advent har jeg lyst å dele et vers fra Lukas 1.32. Det er Maria som får budskapet fra engelen Gabriel:

31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

God advent!

P.S. Hvis det er noen som har noen flere tips for å komme i julestemning er det bare å sende de inn :)

Høst = rim og skole

Noen bilder fra en deilig høstdag på Ås. Bare så synd at den ikke kan nytes fullt ut, grunnet oppgaveskriving... Prosjekt om brukernes tilfredshet ved Bjerke sosialkontor, og dyrking av nye vekster i Norge som følge av klimaendringer. Litt for enhver smak.

Siri & Jan-Eivind

Kalje du mæ feit???

Dette var et tulle-sitat som ble brukt en del på Øya. Husker ikke hvorfor, men det var vel et resultat av at vi alle var i en alder der kiloene begynte å bli flere, naturlig grunnet muskler og andre former.

Trodde egentlig jeg var kommet over den alderen der jeg fikk kommentarer på slikt. Man skjønner jo etter hvert at slikt kan såre mennesker, og være direkte skadelig.

Men hver eneste gang, og da mener jeg virkelig HVER ENESTE GANG, jeg er på facebook, får jeg noen indirekte blikk, som gjør at jeg sier: Kalje du mæ feit???

Hvis du er på facebook selv, og særlig hvis du er jente, skjønner du sikkert hva jeg mener. Disse HÆSJANS reklamene på sidene, om hvordan man kan gå ned mest mulig i vekt, på kortest mulig tid. Akkurat som vi ikke får nok av de reklamene OVERALT i dette samfunnet vårt!

Kjenner jeg er en smule frustrert akkurat nå, og det er fordi jeg er så redd for at disse reklamene skal få stygge konsekvenser for folk som absolutt ikke behøver å kjøpe disse gå-ned-i-vekt-produktene! Og som slettes ikke behøver å høre at de er feite! For det er de som regel ikke!

Jeg har jo hørt og lest programmer og reportasjer om at normenn bli større og større, at vi spiser feil, trener for lite osv... Og det kan hende. For noen. Men ikke for alle. Jeg har bodd i Oslo, rettere sagt, på Majorstua, i to år. Og jeg har traska ganske mange timer opp og ned Bogstadveien (shopping-gata). For å være helt ærlig, kan jeg ikke huske en eneste person, IKKE EN ENESTE, som jeg har tenkt på som tjukk. Men jeg kan huske veldig mange som jeg synes var sykelig tynn. VELDIG MANGE. Men forhåpentligvis er de ikke så tynne som utstillingsdukkene som "breier" seg fram nedover hele gata. Hadde disse dukkene vært ordenlige mennesker, skapt av Gud og ikke av menneskers hender, hadde de aldri overlevd. Og de hadde aldri kunnet få barn heller. De hadde kanskje ikke greid å stå oppreist engang!

Hvis du fortsatt leser, vil jeg si til deg: Ta vare på de vennene som er glad i deg uansett hvordan du ser ut, og les i Bibelen om hva Gud sier om deg!

Og om noen kaller deg "feit": Lukk ørene!

Det skal jeg prøve å gjøre neste gang jeg får lyst til å si: "Kalje du mæ feit?"

Mens jeg venter...

Nå høres det kanskje ut som om jeg skal skrive et adventsinnlegg eller noe i den dur, men det er litt lenge til. Selv om julemarsipanen, til min stooore forargrelse, er på plass i butikken. Nei, jeg venter ikke på jula enda, Nidar!!!

Jeg venter på Jan-Eivind. Han sitter trofast på kontoret, har framføring i morgen. Om nye vekster i Norge. På engelsk. Imponert? Det er jeg.

Og hva gjør så jeg? Tok meg en joggetur til kirka, men det var liksom ikke det samme som i går, da Jan-Eivind også hadde tid til å være med. Til og med månen var klarere i går enn i dag! Vil du se bilde av den?

Tror kanskje den er helt full i dag, akkurat som halvparten av studentene på Ås for tida... Det er nemlig "UKA" denne måneden, det vil si fest døgnet rundt, hele uka, i en måned. (Kanskje litt overdrevet, eller ikke???)

Denne gutten (rettelse: mannen) er i hvert fall ikke full. Han ser litt sliten ut, spør du meg. Tror han må legge seg snart, jeg, hint hint. (Jeg får ikke sove hvis han ikke ligger ved min høyre side, det er en av lastene ved å være gift...). Men du er veldig flink, altså!

Fra torsdag til lørdag hadde vi besøk av min gode og trofaste Øya-venninne Hanna. Det var heidundrende "trivele"! Håper vi treffes igjen om ikke alt for lenge, Hanna! (Grunnen til at vi ser en smule anspent ut, og at Hanna spiser alene, er at det er 30 sekunder til vi MÅ gå...). Høres det kjent ut, Elise og Marie?

Nei, nå tror jeg ikke jeg orker å sitte oppe lengre... Skolen kaller om noen timer, og planlegging av ei framføring står for tur. Hoff, at jeg måtte minne meg selv på det nå da... God natt!

Siri