Vinterbilder

En søndag for et par uker siden, tok Jan-Eivind og jeg med oss hockeyskøytene til et lite islagt vann. Det ble en fin og trygg tur, selv om jeg var en smule skeptisk til å begynne med...

På vei ned, møtte vi på sola, som også var på vei ned.


En kveldstur på andre sida av elva, der vi utforsket nattefunksjonen på kameraet litt. Det er faktisk bekmørkt ute, kun månen som lyser opp!

Back in business!

Endelig har vi fått internett på plass i leiligheten vår! Det tok bare fire måneder.. Nå har jeg ihvertfall samvittighet til å blogge, uten at jeg må sitte på kontoret mitt. Jepp, det stemmer! Etter at de rødgrønne vant valget, har jeg funnet meg et skikkelig mørkegrønt yrke. Nemlig landbruksrådgiver.

Hvis noen skulle tvile, så trives jeg kjempegodt! Det har vært en bratt læringskurve, og jeg tror egentlig ikke jeg kommer til å bli utlært. Det er allikevel gøy å se at det jeg gjør, forhåpentligvis kommer andre til gode.

Siden blogginnlegg skal være såpass korte at dere ikke mister interessen, tenkte jeg å heller vise noen bilder fra høsten som har vært.

Høsten startet med Nordlandstur i august, og telting ytterst på Lofoten. Det er nok det fineste stedet jeg har ligget i telt noengang. Vannet i bakgrunnen er ferskvann!

Så bar det til Sverige på kurs i plantesykdommer. Gutten på bildet heter Yang og er verdens blideste kineser.

Snøen kom allerede i september, men tre jegere fra Vestfold lar seg ikke stoppe så lett. Øystein, Kristian og jeg fikk oss en kald og fin jakttur! Rypefangsten snakker vi ikke så mye om.

Jordprøvetakinga ble en utfordring med 40 cm nysnø!

Vi arrangerte en pløyemarkdag i Rennebu. Det var artig!

I oktober smeltet snøen igjen, og beitelandskapet kom til syne.

Da pappa var på besøk, sneik vi oss inn og inspiserte Huruna kraft.

Jeg tok en tur ut til Bjørnar, som er i praksis i Kristiansund. Her lyser han velsignelsen over en stoor båt.

I går var det såpass kaldt at det var skøyteis på et vann i området jeg jobber. Vi var et par kolleger som tok sjansen, og fikk en fin tur, selv om isen bråkte som en hjort i brunstperioden!

Sau

Sauer er allrighte dyr! Jeg har vært sammen med sauer og pappa i dag, og det er gøy på en annen måte enn å være med barn og ungdommer. Jeg er ikke sjefen, og får tildelt arbeidsoppgaver. Akkurat i dag var det veldig greit. Dyra krever ikke min fulle oppmerksomhet hele tiden, jeg kan gå litt i andre tanker samtidig som jeg koster bæsj ned i møkkjelleren. Jeg trenger ikke pynte meg, jeg kan gjespe uten å holde meg for munnen, jeg kan være litt hardhendte med dem hvis de ikke gjør som jeg vil - ja, du skjønner. Å jobbe med dyr er noe helt annet enn å jobbe med mennesker.

Jeg liker begge deler veldig godt, og er glad jeg får gjort litt av hvert her i bygda :)

Et bilde fra våren 2007, sauene jeg jobbet med i dag var en del tyngre å håndtere!

Internettsnylting

Vi bestilte internett til huset vårt ganske raskt etter vi kom hit. Men vi får fortsatt ikke koblet det til! Derfor er jeg glad for at en av naboene våre har et usikret nettverk som vi kan snylte litt på, til Loqal får ordnet opp i vårt eget!

I dag har jeg hatt min første samling med "Horisont", barneforening for 5.-7.-klasse på Berkåk. Vi har spist pizza og brus, lekt avisleken, hørt litt om Jesus og laget diverse julegaver. Veldig gøy! I morgen er det gårdsarbeid som står på planen, gøy det også :)

Jada, vi lever!

Det har kanskje ikke sett sånn ut på bloggen vår i høst. Vi har flyttet til et litt mindre sivilisert sted enn Ås, og har ikke fått internett-tilgang før nå. Men fra nå av lover jeg at vi skal oppdatere mye oftere enn de siste månedene!

Jeg begynner med dagen i dag: Jeg tok fly fra Torp til Værnes, buss fra Værnes til Trondheim, og fikk tid til et kafébesøk med Hanna før jeg hoppet på toget til Berkåk. Så nå sitter jeg i huset og ser på tv og blogger, mens Jan-Eivind fortsatt er på Østlandet og skal være der til onsdag.

Følg med videre om du vil vite hva som skjer (forhåpentligvis noe mer spennende enn dagen i dag...)

Siri

Floghavre, nei takk!

Fra i dag og ut neste uke, skal jeg være med Jan-Eivind og jobbe i Mattilsynet i Vestfold. Arbeidsoppgaven er å lete etter floghavre i noen av kornåkrene i Vestfold. Håpet er at vi IKKE skal finne floghavre, for det er et veldig uønsket ugras. Finner vi det, mister bonden muligheten til å dyrke såkorn i 2 år.

Første arbeidsdag er over, og den gikk fint. Bortsett fra gnagsår på begge hælene. Så nå har jeg investert i nye arbeidssko og ei skikkelig oljebukse! Satser på en regnfri, gnagsårfri og floghavrefri dag imorgen :)

Livet

For meg har denne sommeren så langt vært helt fantastisk bra. Turen til Italia med Marte og Toril var en flott opplevelse, der vi fikk mye tid sammen, mye søvn og avslapping, soling og bading. Så hadde vi ei veldig spesiell opplevelse den siste natta, da vi måtte sitte på en liten, ekkel jernbanestasjon sammen med fylliker, uteliggere og narkomane fra 23.00 (da McDonalds stengte) til 04.00 (da flyplassen åpnet). Det var en av de verste nettene jeg har opplevd, men også en av de fineste. Tror aldri vi tre søstrene har bedt så intenst til Gud sammen før, vi satt og spilte kort mens vi snakket høyt med Gud, og vi sang "Ingen er så trygg i fare". Etter hvert ble vi også bønnhørt, og Gud sendte oss den ene engelen etter den andre, bokstavelig talt, som passet på oss slik at vi følte oss trygge og alt gikk godt. Vi fikk også være engler for to jenter fra USA som kom inn i ventehallen, og så livredde ut. De satte seg ned ved oss og englene våre, og vi fikk ei spennende natt med mye engelsk, italiensk, spansk og fransk. Men likevel sier jeg: ALDRI MER ALENE UTEN MANN PÅ EN TOGSTASJON I UTLANDET! Riomaggiore

Etter Italia-turen har jeg vært på Sem og slappet av enda mer. Har kost meg mye i sola, jobba litt med ved og diverse, vært husmor (svigermor og svigerfar har vært bortreist i helga), vært på stranda og treft noen kamerater. Jan-Eivind jobber i Mattilsynet og Forsøksringen i Vestfold, men jeg har i hvert fall fått være med han på kveldene, nettene og i helga! Og det er supert :)

Selv om det har vært en deilig sommer, er det også noe som er trist. Bestefar er veldig syk, han har kreft, og det har spredt seg mye. Så nå får han bare smertestillende, ingen mer behandling. Mange i familien har reist til Levanger for å være med han, og jeg håper inderlig at jeg også kommer meg dit før det er for sent. Tar nattoget til Rennebu natt til torsdag, så får jeg se hva jeg gjør videre. Jeg tror egentlig ikke jeg har skjønt hvor alvorlig det er med bestefar. Men jeg ber mye for han, og først og fremst om at han må holde ut i troen på Jesus. Selv om leger og familie gir opp håpet, finnes det ett håp som aldri dør: håpet om et evig liv sammen med Jesus, der ingen smerte og vonde ting finnes. Tomas og Bestefar

Livet er uforutsigbart. Innimellom alt det gode, strekker det seg også tråder av vonde ting. Da er det ekstra godt å tenke på en smertefri fremtid i livet som ikke leves her på denne jord, men på den nye jord sammen med en treenig Gud som ønsker samfunn med menneskene.