Livet

For meg har denne sommeren så langt vært helt fantastisk bra. Turen til Italia med Marte og Toril var en flott opplevelse, der vi fikk mye tid sammen, mye søvn og avslapping, soling og bading. Så hadde vi ei veldig spesiell opplevelse den siste natta, da vi måtte sitte på en liten, ekkel jernbanestasjon sammen med fylliker, uteliggere og narkomane fra 23.00 (da McDonalds stengte) til 04.00 (da flyplassen åpnet). Det var en av de verste nettene jeg har opplevd, men også en av de fineste. Tror aldri vi tre søstrene har bedt så intenst til Gud sammen før, vi satt og spilte kort mens vi snakket høyt med Gud, og vi sang "Ingen er så trygg i fare". Etter hvert ble vi også bønnhørt, og Gud sendte oss den ene engelen etter den andre, bokstavelig talt, som passet på oss slik at vi følte oss trygge og alt gikk godt. Vi fikk også være engler for to jenter fra USA som kom inn i ventehallen, og så livredde ut. De satte seg ned ved oss og englene våre, og vi fikk ei spennende natt med mye engelsk, italiensk, spansk og fransk. Men likevel sier jeg: ALDRI MER ALENE UTEN MANN PÅ EN TOGSTASJON I UTLANDET! Riomaggiore

Etter Italia-turen har jeg vært på Sem og slappet av enda mer. Har kost meg mye i sola, jobba litt med ved og diverse, vært husmor (svigermor og svigerfar har vært bortreist i helga), vært på stranda og treft noen kamerater. Jan-Eivind jobber i Mattilsynet og Forsøksringen i Vestfold, men jeg har i hvert fall fått være med han på kveldene, nettene og i helga! Og det er supert :)

Selv om det har vært en deilig sommer, er det også noe som er trist. Bestefar er veldig syk, han har kreft, og det har spredt seg mye. Så nå får han bare smertestillende, ingen mer behandling. Mange i familien har reist til Levanger for å være med han, og jeg håper inderlig at jeg også kommer meg dit før det er for sent. Tar nattoget til Rennebu natt til torsdag, så får jeg se hva jeg gjør videre. Jeg tror egentlig ikke jeg har skjønt hvor alvorlig det er med bestefar. Men jeg ber mye for han, og først og fremst om at han må holde ut i troen på Jesus. Selv om leger og familie gir opp håpet, finnes det ett håp som aldri dør: håpet om et evig liv sammen med Jesus, der ingen smerte og vonde ting finnes. Tomas og Bestefar

Livet er uforutsigbart. Innimellom alt det gode, strekker det seg også tråder av vonde ting. Da er det ekstra godt å tenke på en smertefri fremtid i livet som ikke leves her på denne jord, men på den nye jord sammen med en treenig Gud som ønsker samfunn med menneskene.