torsdag 3. desember 2009

Vinterbilder

En søndag for et par uker siden, tok Jan-Eivind og jeg med oss hockeyskøytene til et lite islagt vann. Det ble en fin og trygg tur, selv om jeg var en smule skeptisk til å begynne med...




På vei ned, møtte vi på sola, som også var på vei ned.


En kveldstur på andre sida av elva, der vi utforsket nattefunksjonen på kameraet litt. Det er faktisk bekmørkt ute, kun månen som lyser opp!

torsdag 19. november 2009

Back in business!

Endelig har vi fått internett på plass i leiligheten vår! Det tok bare fire måneder.. Nå har jeg ihvertfall samvittighet til å blogge, uten at jeg må sitte på kontoret mitt. Jepp, det stemmer! Etter at de rødgrønne vant valget, har jeg funnet meg et skikkelig mørkegrønt yrke. Nemlig landbruksrådgiver.
Hvis noen skulle tvile, så trives jeg kjempegodt! Det har vært en bratt læringskurve, og jeg tror egentlig ikke jeg kommer til å bli utlært. Det er allikevel gøy å se at det jeg gjør, forhåpentligvis kommer andre til gode.
Siden blogginnlegg skal være såpass korte at dere ikke mister interessen, tenkte jeg å heller vise noen bilder fra høsten som har vært.

Høsten startet med Nordlandstur i august, og telting ytterst på Lofoten. Det er nok det fineste stedet jeg har ligget i telt noengang. Vannet i bakgrunnen er ferskvann!

Så bar det til Sverige på kurs i plantesykdommer. Gutten på bildet heter Yang og er verdens blideste kineser.
Snøen kom allerede i september, men tre jegere fra Vestfold lar seg ikke stoppe så lett. Øystein, Kristian og jeg fikk oss en kald og fin jakttur! Rypefangsten snakker vi ikke så mye om.




Jordprøvetakinga ble en utfordring med 40 cm nysnø!



Vi arrangerte en pløyemarkdag i Rennebu. Det var artig!


I oktober smeltet snøen igjen, og beitelandskapet kom til syne.



Da pappa var på besøk, sneik vi oss inn og inspiserte Huruna kraft.

Jeg tok en tur ut til Bjørnar, som er i praksis i Kristiansund. Her lyser han velsignelsen over en stoor båt.

I går var det såpass kaldt at det var skøyteis på et vann i området jeg jobber. Vi var et par kolleger som tok sjansen, og fikk en fin tur, selv om isen bråkte som en hjort i brunstperioden!

tirsdag 10. november 2009

Sau

Sauer er allrighte dyr! Jeg har vært sammen med sauer og pappa i dag, og det er gøy på en annen måte enn å være med barn og ungdommer. Jeg er ikke sjefen, og får tildelt arbeidsoppgaver. Akkurat i dag var det veldig greit. Dyra krever ikke min fulle oppmerksomhet hele tiden, jeg kan gå litt i andre tanker samtidig som jeg koster bæsj ned i møkkjelleren. Jeg trenger ikke pynte meg, jeg kan gjespe uten å holde meg for munnen, jeg kan være litt hardhendte med dem hvis de ikke gjør som jeg vil - ja, du skjønner. Å jobbe med dyr er noe helt annet enn å jobbe med mennesker.

Jeg liker begge deler veldig godt, og er glad jeg får gjort litt av hvert her i bygda :)

Et bilde fra våren 2007, sauene jeg jobbet med i dag var en del tyngre å håndtere!

mandag 9. november 2009

Internettsnylting

Vi bestilte internett til huset vårt ganske raskt etter vi kom hit. Men vi får fortsatt ikke koblet det til! Derfor er jeg glad for at en av naboene våre har et usikret nettverk som vi kan snylte litt på, til Loqal får ordnet opp i vårt eget!

I dag har jeg hatt min første samling med "Horisont", barneforening for 5.-7.-klasse på Berkåk. Vi har spist pizza og brus, lekt avisleken, hørt litt om Jesus og laget diverse julegaver. Veldig gøy! I morgen er det gårdsarbeid som står på planen, gøy det også :)

søndag 8. november 2009

Jada, vi lever!

Det har kanskje ikke sett sånn ut på bloggen vår i høst. Vi har flyttet til et litt mindre sivilisert sted enn Ås, og har ikke fått internett-tilgang før nå. Men fra nå av lover jeg at vi skal oppdatere mye oftere enn de siste månedene!

Jeg begynner med dagen i dag: Jeg tok fly fra Torp til Værnes, buss fra Værnes til Trondheim, og fikk tid til et kafébesøk med Hanna før jeg hoppet på toget til Berkåk. Så nå sitter jeg i huset og ser på tv og blogger, mens Jan-Eivind fortsatt er på Østlandet og skal være der til onsdag.

Følg med videre om du vil vite hva som skjer (forhåpentligvis noe mer spennende enn dagen i dag...)

Siri

torsdag 23. juli 2009

Floghavre, nei takk!

Fra i dag og ut neste uke, skal jeg være med Jan-Eivind og jobbe i Mattilsynet i Vestfold. Arbeidsoppgaven er å lete etter floghavre i noen av kornåkrene i Vestfold. Håpet er at vi IKKE skal finne floghavre, for det er et veldig uønsket ugras. Finner vi det, mister bonden muligheten til å dyrke såkorn i 2 år.

Første arbeidsdag er over, og den gikk fint. Bortsett fra gnagsår på begge hælene. Så nå har jeg investert i nye arbeidssko og ei skikkelig oljebukse! Satser på en regnfri, gnagsårfri og floghavrefri dag imorgen :)

tirsdag 30. juni 2009

Livet

For meg har denne sommeren så langt vært helt fantastisk bra. Turen til Italia med Marte og Toril var en flott opplevelse, der vi fikk mye tid sammen, mye søvn og avslapping, soling og bading. Så hadde vi ei veldig spesiell opplevelse den siste natta, da vi måtte sitte på en liten, ekkel jernbanestasjon sammen med fylliker, uteliggere og narkomane fra 23.00 (da McDonalds stengte) til 04.00 (da flyplassen åpnet). Det var en av de verste nettene jeg har opplevd, men også en av de fineste. Tror aldri vi tre søstrene har bedt så intenst til Gud sammen før, vi satt og spilte kort mens vi snakket høyt med Gud, og vi sang "Ingen er så trygg i fare". Etter hvert ble vi også bønnhørt, og Gud sendte oss den ene engelen etter den andre, bokstavelig talt, som passet på oss slik at vi følte oss trygge og alt gikk godt. Vi fikk også være engler for to jenter fra USA som kom inn i ventehallen, og så livredde ut. De satte seg ned ved oss og englene våre, og vi fikk ei spennende natt med mye engelsk, italiensk, spansk og fransk. Men likevel sier jeg: ALDRI MER ALENE UTEN MANN PÅ EN TOGSTASJON I UTLANDET! Riomaggiore

Etter Italia-turen har jeg vært på Sem og slappet av enda mer. Har kost meg mye i sola, jobba litt med ved og diverse, vært husmor (svigermor og svigerfar har vært bortreist i helga), vært på stranda og treft noen kamerater. Jan-Eivind jobber i Mattilsynet og Forsøksringen i Vestfold, men jeg har i hvert fall fått være med han på kveldene, nettene og i helga! Og det er supert :)

Selv om det har vært en deilig sommer, er det også noe som er trist. Bestefar er veldig syk, han har kreft, og det har spredt seg mye. Så nå får han bare smertestillende, ingen mer behandling. Mange i familien har reist til Levanger for å være med han, og jeg håper inderlig at jeg også kommer meg dit før det er for sent. Tar nattoget til Rennebu natt til torsdag, så får jeg se hva jeg gjør videre. Jeg tror egentlig ikke jeg har skjønt hvor alvorlig det er med bestefar. Men jeg ber mye for han, og først og fremst om at han må holde ut i troen på Jesus. Selv om leger og familie gir opp håpet, finnes det ett håp som aldri dør: håpet om et evig liv sammen med Jesus, der ingen smerte og vonde ting finnes. Tomas og Bestefar

Livet er uforutsigbart. Innimellom alt det gode, strekker det seg også tråder av vonde ting. Da er det ekstra godt å tenke på en smertefri fremtid i livet som ikke leves her på denne jord, men på den nye jord sammen med en treenig Gud som ønsker samfunn med menneskene.

mandag 1. juni 2009

Bryllupsfest

Lørdag 30. mai ble en av de flotteste dagene jeg har hatt på veldig lenge! Toril og Knut Erik gav hverandre sine JA i Rennebu kirke, og dagen ble feiret på Misjonshuset. 70-80 gjester spiste deilig mat og frydet seg over skyfri himmel og 25 grader, hysterisk morsomme, tårevåte og flotte taler - og med et strålende fornøyd og VAKKERT brudepar i sentrum.

Jeg vil ikke være den første til å legge ut bilder av brudeparet på nettet, men det kommer vel etterhvert. Her er et kveldsbilde av Marte og meg, vi var Torils forlovere:

Tusen takk til Kvam- og Kiplesund-slektene for en uforglemmelig dag midt i eksamenslesingen!

Jan-Eivind og jeg har to års forlovelsesdag i dag:)

søndag 17. mai 2009

Forandring i planene

Som noen har fått med seg, har Jan-Eivind og jeg tatt en stor avgjørelse denne uken. Etter påske fikk Jan-Eivind et jobbtilbud, og det foregikk omtrent slik:

Pappa snakket en dag med sin rådgiver om noe på gården. Etter at de var ferdige, sa rådgiveren: "Har ikke du en svigersønn som går på Ås?". "Jo", sa pappa. "Jeg skulle gjerne snakket litt med han, jeg", fortsetter rådgiveren, som forøvrig heter Ragnhild. Hun jobber i Orklaringen, en forsøksring i Orkladistriktet, som blant annet driver med rådgivning for bønder. Fra august skal Ragnhild begynne i ny jobb, og går ut i et års permisjon fra Orklaringen. Det er i den sammenheng hun er interessert i å få kontakt med Jan-Eivind, og spørre om han kan tenke seg å prøve seg i hennes stilling. Etter mye spekulasjon og grubling, møtte han Ragnhild i Oslo for en samtale. Hun fikk et godt inntrykk av han, han fikk et godt inntrykk av jobben.

For å gjøre en lang og tankeforvirrende historie kort: Jan-Eivind er (så og si) ferdig med bachelor i plantevitenskap, og hadde tenkt å starte på master til høsten. Jeg er straks ferdig sosionom, og har tenkt å begynne å jobbe til høsten. Planen var å være her på Ås i to år til, før vi skulle vurdere å flytte på oss. Men Guds veier er uransakelige - og Jan-Eivind har nå takket ja til jobben, vi har fått leilighet og flytter til Rennebu om ca en måned. I morgen skal jeg prøve å finne ut noe mer om jobbmuligheter for meg. Vi har bedt mye, og mange med oss, og vi har lagt valget i Guds hender. Da alt la seg til rette slik det gjorde, var det vanskelig å se noen annen løsning på dette enn at vi må flytte.

Nå kan det høres ut som at vi ikke er fornøyd med valget, men det stemmer så absolutt ikke! Ja, det har vært veldig tøft å innse at vi skal bryte opp fra det trygge studentmiljøet vi går i nå, og alle vennene vi har her på Østlandet. Men likevel er det noe veldig spennende og nytt som ligger foran oss, som vi ikke klarte å si nei til! Jan-Eivind skal få prøve seg i arbeidslivet, og vi skal få flytte til et sted der vi tror det kan være bruk for oss på mange vis. Håpet er at også dette kan være med å hjelpe oss i valget vi skal ta senere: kan vi tenke oss å flytte til Rennebu for godt, eller er Vestfold og Hesby mer aktuelt? Tiden vil forhåpentligvis vise.

Flere tanker rundt det som skal skje i livet vårt, vil vel komme her på bloggen. Men nå er det på tide å finne senga, og ønske Jan-Eivind lykke til med eksamen imorgen!

fredag 15. mai 2009

Helgens planer

Fredag: Jan-Eivind drar til Rakkestad for å feire bursdag til John Fredrik - med grilling, kaker, kos, overnatting, og wakeboard imorgen :) Det blir sikkert fint for han det!
Kona blir derimot hjemme og passer huset. Må fikse ting og tang til Toril&Knut Eriks bryllup. Og lese pensum.

Lørdag: Pensumfordøyelse... Prøve å skjønne mest mulig på kortest mulig tid. Stryke bunadsskjorte + dresskjorte + flagg. Finne fram bunad og dress, pusse sko. Nyte været. Ta en joggetur for å løse opp "lese-musklene" - dvs ryggen. Se Rosenborg-Molde - og forhåpentlig en storseier til trønderne. Se Grand Prix - og forhåpentlig seier til Alexander - mens jeg sannsynligvis gjør noe annet samtidig. Jan-Eivind kommer forhåpentligvis hjem i løpet av dagen, kanskje jeg skal få han til å pusse skoene?

Søndag: Frokost hos Marte og Åslaug i Oslo. Barnetog og is i byen. Borgertog og grilling med LAGET på Ås. Forhåpentligvis en skikkelig avkoplingsdag - som kan bidra til en effektiv og lærerik uke fra og med mandag!!!

God helg og god grunnlovsfeiring til dere alle!

mandag 11. mai 2009

Mens jeg venter...

Jan-Eivind er på KRIK, mens jeg sitter i sofaen og leser pensum. Han har hatt sin første eksamen i dag, om landbruksentomologi (insekter/skadedyr) - hvis jeg ikke har misforstått helt. Da gjenstår fire eksamener for hans del, mens jeg "bare" har en. Det er til gjengjeld en muntlig eksamen, med alt pensum fra hele tredje studieår- ikke småtteri akkurat. Det skal bli en STOR seier å få fullført sosionomutdanningen for min del!

Men akkurat nå er jeg så trøtt og lei, at jeg tror jeg går og legger kroppen under dyna og hodet på puta. Får håpe søvnen tar meg skikkelig i natt, det trengs i disse konsentrasjonstider!

GOD NATT!

onsdag 6. mai 2009

Når menn baker brød

Jeg har en liten uvane, som jeg prøver å bli kvitt. Jeg vil så gjerne at Jan-Eivind skal gjøre ting slik som jeg bruker å gjøre det! Men han har sin egen måte å gjøre ting på, og som regel så går det veldig bra! Som for eksempel når han tok på seg ansvaret for å bake brød på lørdag:
Litt lite mel i deigen kanskje? Jeg bruker skjønn på mengde mel, og vekt for å få like store brød. Jan-Eivind bruker oppskrift på menge mel, og skjønn til størrelse på brød:

Ferdig stekt :) Det er heldigvis smaken som teller - og den var god, den!

Herved går utfordringen til meg selv: prøv å la Jan-Eivind gjøre ting på sin egen måte! Da blir det så mye bedre for både han og meg!

tirsdag 28. april 2009

Bursdag :)

På lørdag fylte jeg 24 år, og det ble feiret med noen av våre beste venner i vår noe ulente, men nyraka hage:) Våren viste seg fra sin beste side, med sol, god temperatur, hvitveis, halvgrønn plen, små grønne knopper på noen trær, og fortsatt en del spor etter vinterens brøyting (dvs: grus på plena). Det er sånn det skal være den 25. april:)
Fra venstre: Anette, Marit, Knut, Jan-Eivind, Tor Arne, Bjørnar, Marte, Marianne, Frank Joar, Anne Ruth, Atle og Åslaug. Marte F kom også etter hvert:)
Alt er gjort klart til hamburgeren :)
Gutta boys ;)
Noen spilte kubb og volley, mens andre satt i sofaen og oppdaterte hverandre. Jeg hadde bakt hamburgerbrød tidligere på dagen, og de var tydeligvis gode (eller så var folk veldig sultne)! Kaker, snacks og kaffe hører også med:) Jeg hadde en veldig fin dag, selv om jeg ikke fikk snakket veldig mye med hver enkelt... Vi får ta det igjen senere! Takk til alle som kom, og for gavene jeg fikk!

Noen (Anne Ruth) har visst tatt et bilde av meg også! Trives best i bakgrunnen :)

torsdag 16. april 2009

Vår :)

Det er endelig skikkelig vår! Lamminga er i gang, og jeg er så heldig at jeg får være med litt denne uka. Jan-Eivind er i Italia på klassetur, så jeg er hjemme i Rennebu for å skrive bachelor og hjelpe til litt med det som trengs. Skulle gjerne droppet hele bacheloroppgaven og bare gjort gårdsarbeid, men det er jo greit å snart bli feridg med denne skolen...

Har akkurat tatt i mot et lam, en enkling fra et fjorlam. Det var lite, og jeg er litt usikker på om det er velskapt. Tunga var litt for stor, og hang ut av munnen på lammet, men jeg håper den bare er kommet i klem under fødselsen, og at den bare er litt hoven... Hvis ikke blir det nok døden, om lammet ikke greier å suge melk :(

Er ikke så god på kjønnsbedømming, men her er i hvert fall et (mobil-)bilde av lammet, som slikkes av sine unge mor:Vi kan visst ikke se tunga på dette bildet, for den henger på venstresida av munnen. Uansett, håper det får et godt og langt liv!!! :)

Nå får jeg fortsette med bacheloren. Håper den får et godt og langt liv også... (Dvs: at den ikke blir drept av sensor...)

Siri

onsdag 1. april 2009

Oppfordring fra Elise

Dette innlegget er på oppfordring fra min (vår) kjære venn, Elise! Da vi snakket sammen på telefon sist, (for et par uker siden), syntes du vi burde oppdatere bloggen litt oftere. Det trenger ikke være så mye og så bra, sa du, bare et bilde eller noe!

Herved er dette blogginnlegget dedikert til deg, Elise, med tre mer eller mindre heldige bilder av deg (og meg) fra 2001-2008! Utvikling er en bra ting! Grunnkurs, høsten 2001: Fotball-cup! (Tror jeg skriver et nummer på skjorta di)...
Jan-Eivind og jeg besøkte deg og Marie i Nice, det kommer vi aldri til å glemme:) Håret er litt kortere, samtidig som at det egentlig har vokst ganske mye...!

Fra utdritingslaget mitt: Vi "rula" bowling-hallen!!! ;)

JEG ER GLAD I DEG, ELISE!!!

torsdag 26. mars 2009

Jan-Eivind sovnet mens jeg skrev dette innlegget...

Jeg tar utfordringa til Kristin, og skriver en blogg om våren (og litt til):

Våren for meg er ei fin tid. Ei tid der varmen begynner å spre seg i kroppen igjen. Etter en vinter med passe mye snø på Ås, er sola nå i full gang med å omdanne den til vann igjen. Noe som resulterer i at jeg flere ganger har vurdert å gå til innkjøp av støvler. Men fjellskoene gjør sin nytte de også, til og med joggeskoene kommer seg frem uten å bli gjennombløte! (Det handler om å balansere på de is- og snøflekkene som fortsatt ligger i veikanten, og hoppe fra tørr-flekk til tørr-flekk)...

Selv om sola har vært litt sky idag, (for å spille litt videre på Kristins ordspill om avspasserte vintersko), har den vært veldig frampå de siste dagene. En dag jeg intervjuet en grønn omsorgs-bonde langt inni landet her, fant vi blåveis i ei solside. Utenom det har jeg ikke sett mye tegn til nytt liv i naturen enda... Og det er jo det våren handler om, nytt liv!

Det er et par uker, kanskje fire til og med, siden jeg begynte å glede meg til påske. Det er en av de aller beste feriene! Vet ikke helt hva det er, men tror det har noe med det nye livet å gjøre. Jesus som døde og sto opp til liv igjen, hestehoven som nesten uten unntak dukker opp i veigrøftene ved bedehuset, barflekkene som kommer til syne innimellom snøen, brun-/rødfargen som kommer tilbake i kinnene etter en hvit vinter, påskeegget som fylles med nye sjokolade- og lakrisgleder. Og i år blir det kanskje til og med lamming i påska! For at jeg skal ha noe å skrive om når påska er omme, tror jeg det er best å slutte her...

Våren handler også om skole... Innspurt mot sommeren. Og for min del, siste innspurt noen sinne!!! Det er en tøff vår, og mange arbeidsoppgaver skal fullføres. Skriver bacheloroppgave med problemstilling: "I hvilken grad og på hvilken måte bidrar "Inn på tunet" til økt mestring hos gutter med sosiale og emosjonelle vansker?". Det er veldig spennende, men krever mye tid og disiplin. Som det til tider er lite av dessverre... Men det går! Innimellom prøver jeg også å lese litt til muntligeksamen den 4.juni, mitt livs siste skoleprosjekt! Som for øvrig bare er 5 dager etter Toril og Knut Eriks bryllup, der Marte og jeg skal være forlovere:)

Apropos bryllup. Dette året er jeg gjest i fire bryllup, og servitør i ett. Det første bryllupet, Marianne(BiG-venninne) og Frank Joar i Vest-Agder, er allerede overstått, og det neste blir da Toril (søster) og Knut Erik 30. mai i Rennebu. Deretter følger Marie (Øya-venninne) og Nils Ingar (som for øvrig allerede er gift), og de skal feires den 18. juli på Nord-Møre. Så stiller jeg i sort og hvitt, med serveringsbrett i hånden, den 1. august til Heidi (BiG-venninne) og Øyvind i Aurskog. Det siste er Hanna (Øya-venninne) og Mikkel den 8. august i Ballangen, der jeg skal være forlover sammen med Elise og Marie. Da er det ikke fler. Som jeg vet om.

Oi, oi. Jeg skriver meg helt bort. Kanskje vi skal prøve å oppdatere bloggen litt oftere Jan-Eivind?

Hvis du fortsatt henger med, er jeg imponert. Da er du enten en leser som aldri gir deg, uansett hvor kjedelig blogginnlegget er, eller en trofast venn som er interessert i hva jeg skriver. Ser nå at dette ikke er det mest interessante blogginnlegget man kan finne i web-verden... Nok for denne gangen.

Vi reiser forresten til Trøndelag i helga, Hanna og jeg arrangerer gjensynstreff på Øya. Det blir sikkert gøy, får vi håpe...!

Gud være med deg!

tirsdag 17. februar 2009

Jeg faller...

Rudi Myntevik har skrevet en sang, som jeg av og til tenker på:

Du har ødelagt mitt liv
Mitt kjedelige håpløse liv
Du har latt meg møte deg
Nå fins det kun en vei

Jeg faller, jeg faller, jeg faller
Inn i dine armer
Jeg faller, jeg faller, jeg faller
Ned på kne

Om jeg lever eller dør
Det er det samme for meg
Du har gitt meg et nytt liv
En evighet med deg

Jeg faller, jeg faller, jeg faller
Inn i dine armer
Jeg faller, jeg faller, jeg faller
Ned på kne
Det er godt å vite at det er noen som tar i mot.

mandag 9. februar 2009

Emilies utfordring

Utfordringen lød som følger: Finn den 6. mappen med bilder på dataen, og det 6. bildet i denne mappen. Legg det ut på bloggen og skriv litt om det.

Den sjette mappa på dataen min (Siri sin), var bildemappa fra Prahaturen da vi gikk på Gjennestad. Det sjette bildet er ikke verdt å vise, derfor tar jeg det femte i stedet:
Det er Solveig og meg på tur nedover. Klassen kjørte tog til Berlin, og for å komme dit, måtte toget kjøre ferge om natten! Noen syntes dette var dritt-skummelt! For det første lå vi i bittesmå sovekupeer i toget; med tre køyer i høyden. I tillegg var toget innestengt på ei gedigen ferge, og her skulle vi være hele natten!!! Men det gikk helt fint, og etter en dag i Berlin, kjørte vi tog til Praha. Morsom tur, med morsomme folk! Legger ut noen flere bilder i samme slengen:

De to fantastisk lærerne våre: ekteparet Berit og Jostein! Finnes ikke maken til morsomme, trygge, gode, søte og flinke lærere:) På det nederste bildet: ved restene av Berlinmuren. Husker ikke historien helt, men det var et eller annet med to menn som ble så glade da Berlinmuren falt, at de kysset hverandre! Det gjorde Berit og Jostein også!
Da jeg kikket fort igjennom bildene, var det temmelig tydelig hvem som hang sammen på turen... Stefan, Jan-Eivind og meg :) (+ noen andre selvfølgelig)
Hva inneholder vannet i Praha tro???
Vi tre + Mariann, med utsikt over Praha. Anbefales!

På togturen. Zzzzz... Susann bak til venstre.

Vi har våknet! Jan-Eivind, jeg føler det er noe imellom oss? Kanskje like greit, vi var jo bare venner den gang..!
Jan-Eivind likte ikke at jeg hadde rettet ut håret mitt... "Kommer det til å bli sånn for alltid?", spurte han. Heldigvis ikke.
Rulletrappa ned til metroen (eller hva de kalte den) var laaang! Noen har visst gjort et morsomt "pek" lenger ned, ser det ut som :)
Joda, vi har det helt fint vi! Minner for livet! Og venner for livet!

onsdag 4. februar 2009

Redningsmannen

Ved frokostbordet en dag, begynte Jan-Eivind og jeg å diskutere etiske dilemma. Jeg har etikk som et eget fag på skolen, og er dermed litt opptatt av det for tiden. Og Jan-Eivind er intet mindre interessert. Et av temaene vi kom inn på, var Guds femte bud: "Du skal ikke slå ihjel". Jeg mener at framfor Gud, så er det et svart/hvitt bud – ingen unnskyldning er god nok for å forsvare at man har drept noen. Har man drept, har man syndet, og må dermed be om tilgivelse – uavhengig av om det var i selvforsvar, av ren ondskap eller i krig mot en terrororganisasjon.

Men overfor menneskene vi lever sammen med, er det kanskje ikke likegyldig hvordan og hvorfor vi har drept noen. Mange har sett filmen om Max Manus, som var en ivrig motstandsmann under 2. verdenskrig. Han hadde nok mange liv på samvittigheten, men overfor sine landsmenn var han en helt. En krigshelt.

Jan-Eivind og jeg begynte videre å diskutere hva vi ville gjort i en krigssituasjon. Vi så for oss at vi sto ansikt til ansikt med en mann som hadde drept titalls av personer, og som vi visste ville ta flere liv i løpet av nærmeste fremtid. Vi hadde muligheten til å legge fingeren på avtrykkeren og skyte ham – en gang for alle. Ville jeg gjort det? Ville du gjort det? Ville Jesus gjort det?

Jeg kan ikke huske å ha lest noe i Bibelen om at Jesus oppmuntrer til å drepe. Det jeg vet Jesus sier noe om, er at vi skal gjengjelde ondt med godt, at vi skal gi de tørste å drikke, de sultne å spise, og at vi skal elske Herren vår Gud og vår neste som oss selv. Paulus sier i sitt brev til Efeserne, kapittel 4, vers 32: "Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus."

Det Jesus virkelig viser oss gjennom sitt liv, er at Han redder livet til mennesker. Kvinnen som får tilgivelse på tross av at hun ble grepet i ekteskapsbrudd, mennesker som ble friske ved å røre ved kappen Hans, døde mennesker som Han vekket til liv igjen, lamme som kunne gå, blinde som kunne se, døve som kunne høre. Og det siste Han utrettet her på jorden, var å gi sitt eget liv for deg og meg, og for alle andre som tror på Ham.

I Matteus 18, vers 21-22, spør Peter Jesus: "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?" "Ikke sju ganger", svarte Jesus, "men jeg sier deg: sytti ganger sju!" Jeg kommer ikke fram til hva jeg ville gjort i den situasjonen jeg beskrev over. Jeg vet heller ikke hva du ville gjort. Men jeg tror jeg vet hva Jesus ville gjort.

Jeg tror for det første at Han ville lagt ned geværet sitt. Deretter tror jeg Jesus ville godt bort til mannen, og gitt ham tilgivelse for alle han hadde tatt livet av. Fordi Jesus er Guds Sønn, tror jeg Han ville vist en utstråling, en ro og en trygghet som ikke ville virke truende på mannen. En ro som jeg ville slite veldig med å vise. Det er kanskje en av de store forskjellene på Jesus og meg i denne situasjonen: Han greier og møte den andre med sin godhet på tross av alt han har gjort. Mens jeg ser muligheten til å redde andre mennesker ved å ta livet hans. Jesus har et annet perspektiv, ser andre løsninger og har en personlighet som ikke kan måle seg med min. Hadde alle vært som Jesus, hadde det ikke vært noen krig.

Men det finnes bare en Jesus. En eneste redningsmann. For meg, for deg, og for drapsmannen.

tirsdag 3. februar 2009

Hvordan er det mulig?

Jon Kristian (studiekamerat på Ås) er glad i å tegne, og plutselig en dag fikk vi se dette bildet på facebook. Det var ikke vanskelig å se hvilket bilde han hadde sett etter!

Bildet er for øvrig fra Nice, desember 2006, da vi besøkte Marie og Elise på seiltur. Mye har skjedd siden den gang, men utseende er vel stort sett det samme! Klærne også, ser jeg... Den blå t-skjorta til Jan-Eivind ligger faktisk i vaskemaskina akkurat nå! Og den rød-svarte jakken min henger til tørk i stua... Tegn på latskap, dårlig økonomi, mangel på motekunnskap, bevisst valg grunnet kjøp-og-kast-kultur, eller rett og slett: hvorfor kjøpe nye når de gamle fortsatt ikke er (veldig) slitte?

søndag 18. januar 2009

Snøkaos på Østlandet

Endelig kom snøen til Ås! Nå får vi bare håpe den blir liggende lenger enn til imorgen, da!


Vi dro ut på tur idag, og det var veldig fint, veldig vått, veldig snøete og veldig dårlig kjøreforhold. På tur hjem lurte vi på: "Hva er det egentlig med oss og å dra ut på tur i dårlig vær?" Kommentaren vi var samstemte om, var: "Vedder på at en av hovedoverskriftene på nyhetene i kveld er "Snøkaos på Østlandet". Joda, det stemte det. Det er tredje gang vi har vært på kjøretur (på Øst- eller Sørlandet) i et vær som på nyhetene varsles som "snøkaos"! Men vi kom oss trygt hjem denne gangen også, grunnet den erfarne sjåføren.

Det skal sies at fruen i huset måtte være vektlodd på panseret, dirigent av rygging opp en bakke vi slet veldig med å komme opp, og håndlanger av sjokolade og stripkjeks - så sjåføren kunne konsentrere seg om den ubrøyta vegen. Det skal også sies at hun insistrerte på at neste års investering blir nye vinterdekk. Ikke for å fornærme den eminente sjåføren, men med tanke på både egen, hans og andres sikkerhet. Det skal vel helst ikke sies at vi var 50 cm fra å krasje med en buss som sjåføren måtte suse forbi for å komme opp en bakke. (Sjåføren mener at fruen overdriver, men fruen sier at hun satt nærmest bussen).

Etter hjemkomsten, ble de tradisjonelle rollene i huset byttet om: kona ble igjen ute for å måke gårdsplassen, mens mannen, (tidligere omtalt som sjåføren), gikk inn og laget en utsøkt middag. Hamburger, med diverse sunt og usunt tilbehør.

(Fruen er fullt klar over at dette ikke ser ut som noen jobb å skryte av. Men det er ikke bare den lille stripa foran trappa som er brøytet, men det som kan skimtes bak mot det andre huset også. Hun er også fullt klar over at kveldens snøvær har minsket sporene etter den praktfulle brøytinga.) (Slutt å flir, Jan-Eivind!)

Som kona skrev i forrige innlegg, har brøytemannskapet i Ås og omegn hatt lite og gjort i det siste. Skulle tro den trenden har snudd i kveld.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

(Salme 23)