
Vi dro ut på tur idag, og det var veldig fint, veldig vått, veldig snøete og veldig dårlig kjøreforhold. På tur hjem lurte vi på: "Hva er det egentlig med oss og å dra ut på tur i dårlig vær?" Kommentaren vi var samstemte om, var: "Vedder på at en av hovedoverskriftene på nyhetene i kveld er "Snøkaos på Østlandet". Joda, det stemte det. Det er tredje gang vi har vært på kjøretur (på Øst- eller Sørlandet) i et vær som på nyhetene varsles som "snøkaos"! Men vi kom oss trygt hjem denne gangen også, grunnet den erfarne sjåføren.

Etter hjemkomsten, ble de tradisjonelle rollene i huset byttet om: kona ble igjen ute for å måke gårdsplassen, mens mannen, (tidligere omtalt som sjåføren), gikk inn og laget en utsøkt middag. Hamburger, med diverse sunt og usunt tilbehør.

Som kona skrev i forrige innlegg, har brøytemannskapet i Ås og omegn hatt lite og gjort i det siste. Skulle tro den trenden har snudd i kveld.
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
(Salme 23)