Når Jan-Eivind ikke er hjemme

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor ensomt det er å komme hjem til tomt hus.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor kjedelig det er å spise alene.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor vanskelig det er å finne på noe etter jobb.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor kaldt og ensomt det er å legge seg alene i senga.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor vanskelig det er å holde det rent og ryddig i huset.

Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor heldig jeg er som har funnet en så fantastisk mann å dele livet med.

Nå er Jan-Eivind hjemme igjen. Og akkurat nå ligger han på sofaen og tar en blund. Men det gjør ingenting. Han ER her og jeg SER han.

Akkurat nå er det nok.