Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor ensomt det er å komme hjem til tomt hus.
Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor kjedelig det er å spise alene.
Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor vanskelig det er å finne på noe etter jobb.
Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor kaldt og ensomt det er å legge seg alene i senga.
Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor vanskelig det er å holde det rent og ryddig i huset.
Det er når han ikke er hjemme at jeg skjønner hvor heldig jeg er som har funnet en så fantastisk mann å dele livet med.
Nå er Jan-Eivind hjemme igjen. Og akkurat nå ligger han på sofaen og tar en blund. Men det gjør ingenting. Han ER her og jeg SER han.
Akkurat nå er det nok.
søndag 14. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Ja, sånn e d å vere gift, hjelpeløs uten han... ;)
-Marie
Ååå, så herlig!! :)
mmmMmmm... Det var fint skrivd, Siri! Dere er fine!! :)
nesten for søtt te å publiseres i andre media enn nattønsket :P
Marie: Ja, såååå enig mæ d!
Emilie: :)
Elise: Takk fer d!
Odd Henning: Kan itj publiser d i Nattønske når oss alder hørre på d vettu...!
å han æ heldig som har ei god kone å kåmmå hem te :)
Legg inn en kommentar